Psykologi i ungdomsskolen

 
 

En liten guide

Ved Sasan Zarghooni
- en forståelse av folkemord

Sasan Zarghooni har tatt kontakt med Aktive Fredsreiser for å presentere sitt kurs i forhold til ”folkemordets psykologi”. Sasan mener at dette kurset kan inngå som en del av forberedelsene eller etterarbeidet til Aktive Fredsreisers dokumentasjonsreiser.

Sasan ble invitert til Aktive Fredsreisers reiseledersamling i desember 2008, og han ble oppfordret til å presentere sine kurs for reiselederne og de ansatte på kontoret. Hensikten var å få et inntrykk av hvordan Sasan legger opp sin undervisning i forhold til det å skulle gi ungdommer en forståelse av psykologien bak folkemord. Aktive Fredsreiser ønsket på denne måten å undersøke om dette er et kurs som Aktive Fredsreiser kan promotere i forhold til sine dokumentasjonsreiser.

Et tidsvitne
Sasan Zarghooni er selv et 2. generasjons tidsvitne. Hans familie er Bahai, og hans foreldre kom som religiøse flyktninger til Norge på midten av 80-tallet. Selv er Sasan født i Norge.

Via sine universitetsstudier i psykologi erkjente Sasan at det er svært liten undervisning om psykologi både i barne-, ungdoms- og videregående skole. Sasans påstand er derfor at ungdom har lite forutsetning for å forstå noe om psykologi før de eventuelt begynner på universitetet. Samtidig mener Sasan at ungdom ville hatt stor nytte av å ha generell kunnskap om psykologi. Derfor utviklet han kurset ”Folkemordets psykologi”.
-I det man innser hvordan psykologiske mekanismer fungerer er det lettere å vite hvordan man kan håndtere disse utfordringene.

Video:
Sasan åpnet sitt innlegg ved å vise oss en video av et venteværelse på et sykehus. En dame faller om og har kraftige kramper før hun dør, og i rommet sitter det en annen dame som er vitne til hendelsen men som ikke gjør noen ting. Det går 45 minutter før noen andre kommer til og blir oppmerksom på damen som døde…

Spørsmålet er hvordan denne videoen/historien er relevant for å lære om folkemord?

Ifølge Sasan kan dette forklares med kunnskap om ansvarsspredning i ukjente situasjoner.

  • Det er høyst uvanlig at mennesker opplever folkemord flere ganger i sitt liv, derfor er opplevelsen av folkemord ukjent for de fleste av oss.
  • Når mennesker befinner seg i ukjente situasjoner blir handlingsevnen redusert.
  • Når mennesker er vitne til overgrep, fordeles skyld og ansvar umiddelbart mellom de som er tilstede.
  • OG jo flere mennesker som er tilstede, jo mindre er sjansen til å få hjelp, for alle fraskriver seg ansvar.

Et forskningsforsøk:
Sasan innleder sine kurs med tre påstander –

  • Mekanismene bak folkemord finnes naturlig i alle mennesker
  • De fleste som deltar i folkemord er helt vanlige mennesker
  • Situasjonen har veldig mye å si for hvordan vi oppfører oss

Fengselet Abu Ghraib
Bildene og historiene fra Abu Ghraib-fengslet kom som et sjokk på mange mennesker i 2004. Det var uvirkelig at mennesker kunne bli behandlet slik i vår tid.

Et forskningsforsøk:
Hendelsene i Abu Ghraib fengslet, og en slags forklaring på at dette kunne skje, ligger i et forskningsforsøk som ble gjennomført mer enn 30 år tidligere.

Forsøket ble utført på 20 studenter, hvor halvparten ble tildelt rollen som fanger og halvparten ble tildelt rollen som fangevokter.

Fangevokterne fikk en ordre som lød: ”Skal ikke misbruke, men må opprettholde lov og orden”.

Fangene fikk nummer og ble ikke tiltalt ved navn.

I løpet av en dag utviklet fangevokterne seg til å bli ”udyr” og oppføre seg svært krenkende ovenfor sine medstudenter som var fanger. Selv forskningslederen, som hadde tildelt seg selv rollen som fengselsdirektør, utviklet ekstreme sider.

Utenforstående ble oppmerksomme på forsøket og avblåste det ut fra etiske forutsetninger.
Ifølge forskningslederen ble ikke de som deltok på forsøket preget av hendelsene i ettertid, men denne uttalelsen er jo ikke objektiv, ettersom han også deltok i forsøket.

Konklusjon
Situasjonen vi mennesker befinner oss i former oss og kan lede oss til å gjøre, nærmest, hva som helst. Situasjonen kan skape mostre ved å gi dem en uniform og en utfordring eller oppgave om å være brutal.

Allikevel – Sasan hevder at oppvekst og moral også er medvirkende til hvem vi er og hvordan vi vil handle.
Viktigst av alt, og selve hensikten med kursene som Sasan arrangerer, er at kunnskap om hvordan mennesker blir sosialisert inn i en bestemt situasjon, vil påvirke i hvilken grad mennesker lar seg påvirke av situasjonen. Hvis ungdom vet at det er vanlig at man ukritisk blir delaktige i det andre foretar seg, så har de en større mulighet til selv å kunne motstå press, og ta sine egne valg i situasjonen.

Refleksjonsspørsmål:
Hva skal til for at jeg tar del i folkemord?
Hva skal til for å forhindre at jeg tar del i folkemord?
Er mennesket ondt?
Holdes ondskapen i sjakk av samfunnet?
Vil vi noensinne bli kvitt overgrep og folkemord?

”Den som ser noen bli et offer for vold uten å gripe inn er like ansvarlig som voldsutøveren.”

Denne påstanden ble naturlig nok kommentert og konklusjonen er at selv om man ikke nødvendigvis har lyst eller tør å gripe inn i ulike situasjoner, så har man et ansvar om å varsle andre som kan gripe inn.