I tips til menneskerettighetsprosjektet har vi valgt å strukturere innholdet etter fasene i et prosjektarbeid – se ”hva er prosjektarbeid” ovenfor. De som har utarbeidet sin personlige gang i et prosjektarbeid kan se bort fra faseinndelingen og bruke tipsene slik det passer best.
Menneskerettighetskurset på Aktive Fredsreisers hjemmesider
Kurs
Fase I og Fase II – Introduksjon og emnevalg
Før dere legger ut på reisen som tar dere med til de historiske stedene fra den andre verdenskrig er det viktig at dere blir kjent med Verdenserklæringen om Menneskerettighetene, som sies å ha blitt til i et ”friminutt” i internasjonal politikk. De grusomme hendelsene fra den andre verdenskrig skapte en følelse av samhørighet og fellesskap mellom mennesker så vel som stater, noe som førte til at man klarte å enes om noen overordnede rettigheter som alle mennesker har i regi av å være menneske!
Alle har de samme rettighetene, uansett hudfarge, hvor du er født, hvilket kjønn du har, nasjonalitet, etnisitet, religion eller andre kjennetegn.
Den 10. desember 1948 vedtok og kunngjorde FNs tredje Generalforsamling Verdenserklæringen om Menneskerettighetene som består av 30 artikler som definerer enkeltmenneskenes rettigheter. Mange tenkere innenfor internasjonal politikk har spurt seg om det hadde vært mulig å enes om menneskerettighetene på et annet tidspunkt enn dette, rett etter den andre verdenskrig?
Før avreise er det viktig å skape en dialog i gruppen som skal på tur, hvor man diskuterer tanker omkring menneskerettighetene, menneskeverd og likeverd.
Menneskerettighetenes grunnleggende verdier er menneskeverdet og likeverdet.
Menneskeverdet innebærer at alle har sin egen verdi i kraft av å være menneske. Vi er alle forskjellige, men vi har det samme menneskeverd! Beskyttelse av retten til å være ”annerledes” og verdsetting av det menneskelige og kulturelle mangfold er derfor to sider av samme sak. Om du er kristen eller muslim, heterofil eller homofil, har ring i nesa eller ikke, har vi alle det samme menneskeverdet. Menneskeverdets ukrenkelighet er den fundamentale verdi og fordi vi alle har det samme menneskeverd, er vi likeverdige! Og derfor har vi også de samme menneskerettighetene!
Introduksjonsoppgaver til emne
Elevene sitter to og to. En av elevene leser opp en artikkel i Verdenserklæringen mens den andre forsøker å fortelle om hvordan denne rettigheten er relevant for en selv, i sitt eget liv. Ved neste artikkel byttes rollene for hvem som leser og hvem som svarer.
På denne måten vil deltakerne se at menneskerettighetene er viktig for alle. Alt vi gjør, tenker eller sier i løpet av en helt vanlig dag, har noe med menneskerettighetene å gjøre.
Spørsmål:
Hvor i Verdenserklæringen omtales menneskeverdet?
Svar:
I Verdenserklæringens innledning refereres det til menneskeverdet mange ganger (kanskje kan noen lese høyt for de andre?). I artiklene er det særlig artikkel I som omtaler menneskeverdet – men også andre artikler – bruk Verdenserklæringen for å finne ut hvor.
Hvordan stod det til med menneskeverdet og likeverdet i nazismens Tyskland?
(Om dere er underveis, gi eksempler fra det dere har sett og hørt så langt)
Et mulig svar…
I Tyskland under den andre verdenskrig stod det dårlig til med menneskeverdet og likeverdet. Tvert imot stod den nazistiske stat for det helt motsatte, nemlig at noen mennesker var mer verdt enn andre. De som var mest verdt var personer som tilhørte den ariske rasen. Aller nederst på rangstigen var jøden… og så videre…
Menneskeverdet og likeverdet er verdier som er blitt neglisjert av mange stater opp gjennom historien. Finn eksemepler på flere stater enn Tyskland som har diskriminert grupper i sitt eget samfunn. Det kan være Norge eller andre.
NB – det skal være STATLIG diskriminering, det vil si at det er de offentlige myndighetene som ikke gir lik rett til alle og som dermed diskriminerer…
Mulige svar…
- Samfunn som har vært basert på slavehold
- Den sørafrikanske apartheidstaten fram mot 1994…
- Den norske stat ovenfor samene helt fram mot 1900-tallet
- Helt fram til 1972 var det forbudt å være homoseksuell i Norge
- Hva med kvinnefrigjøringen i mange land – har kvinner samme rettigheter som menn i hele verden?
- Stemmerett…
På hvilken måte kan vi enkeltmennesker påvirke samfunnet?
Hvilke artikler i Verdenserklæringen er det som først og fremst sier noe om vår rett til å delta i og påvirke samfunnet?
Svar: Særlig artikkel 19, 20 og 21
Andre spørsmål som egner seg til diskusjon og refleksjon rundt samme tema:
-
Hva er dine mål i livet?
- Hva gjør du for å oppnå dine mål?
- Hva er det som styrer dine valg?
- Hva er det som påvirker oss?
- Hvem påvirker du?
- Har dine valg og dine mål konsekvenser for noen andre?
- I så fall – hvem?
- Hvem forandrer verden?
- Hvem skal sørge for at menneskerettighetene blir fulgt?
- Hvem er ansvarlige for at de etterfølges?
- Hvilket ansvar har politikerne i det enkelte land i forhold til dette arbeidet?
- Hvilken rolle har FN?
- Hvilken rolle har ideelle organisasjoner og næringslivet?
- Hvilken rolle har den enkelte av oss?
- Hvordan kan vi arbeide for menneskerettigheten?
- Hva gjør du som er bra for verden?
- Hva er det minste du kan gjøre for å gjøre verden litt bedre?
- Hva kan hver enkelt av oss gjøre for å bedre menneskerettighetssituasjonen rundt oss?
Forslag til politikerne!
Del elevene inn i grupper å la gruppene bestemme seg for land som står ovenfor store utfordringer i forhold til overholdelse av menneskerettighetene. La elevene lage presentasjoner til de andre i klassen i forhold til dette landets menneskerettighetssituasjon, hvilke følger det har for de som lever der at ulike menneskerettigheter blir brutt, og hvordan utsiktene er til at menneskerettighetssituasjonen blir bedre i nær framtid. Kanskje kan elevene selv komme med forslag til hvordan menneskerettighetssituasjonen kan bli bedre?
Spørsmål rettet mot ytringsfrihet, se artikkel 19 i Verdenserklæringen:
- Hvordan stod det til med ytringsfriheten under den andre verdenskrig?
- Hvordan står det til med ytringsfriheten i dag, i ulike samfunn?
- Hvordan kan vi se at det er ytringsfrihet i et samfunn? – kom med eksempler
- Man sier gjerne at samfunn er åpne eller lukkede. Hva menes med dette?
- Ofte kan man se at i land som ikke er demokratier, men hvor et fåtall mektige personer bestemmer, der er ytringsfriheten begrenset, hvorfor er den det? Hva er det som gjør at disse mektige personene er redde for ytringsfriheten?
- Finn eksempler på historiske og nåværende regimer som har forbudt bøker og innskrenket ytringsfriheten. Hvilke bøker er blitt forbudt? Hvorfor har de blitt det?
- Kan dere nevne land hvor det er farlig å være journalist? Hvorfor er det farlig?
Finn eksempler på stater før og nå der det ikke er eller har vært full ytringsfrihet?
Hvordan kan man se at ytringsfriheten i et samfunn er begrenset?
Avisene lest med menneskerettighetsbriller
(45 – 60 minutter)
Menneskerettighetene former vår hverdag. Nesten alt vi foretar oss kan vurderes på bakgrunn av menneskerettighetene, enten de allerede er realisert, er i ferd med å realiseres eller de brytes. Det å ta på seg ”menneskerettighetsbriller” kan være en spennende måte å se seg omkring i samfunnet på.
Har du noen gang tenkt på at det å nyte livet på en strand en vakker sommerdag, kan sees i lys av din rett til fritid? Og når du reiser til utlandet, er dette en realisering av din bevegelsesfrihet og rett til å besøke andre land?
Læreren deler elevene inn i grupper som skal finne stoff i avisen, det være seg artikler, bilder, leserinnlegg, reklame, annonser og annet som viser at menneskerettighetene
- er oppfylt
- brytes
- på vei til å bli realisert –
- er i konflikt med hverandre
Elevene må bruke fantasien og finne eksempler på alle fire kategorier som kan klippes ut og limes opp på et stort ark. Elevene må også vise til hvilke(n) artikkel som oppfylles, brytes eller er i ferd med å bli realisert. Gruppene presenterer eksemplene i plenum.
Oppsummeringen av læreren i etterkant kan innholde følgende:
Arbeidet dere har gjort viser at menneskerettighetene handler om utformingen av våre samfunn og våre liv. Mye av det positive som er oppnådd i samfunnet er en innfrielse og realisering av menneskerettighetene. Mye av det negative kan ha sin årsak i at menneskerettighetene brytes. I tillegg viser dere til mange situasjoner hvor det er pågående arbeid for å bedre (menneskerettighets)situasjonen.
Pantomime om menneskerettighetene
(45 minutter)
Dette er en morsom og fysisk øvelse hvor elevene på forhånd må ha blitt kjent med Verdenserklæringen for menneskerettighetene og ha den tilgjengelig.
Læreren må på forhånd ha valgt ut noen menneskerettighetsartikler som eleven får i oppgave å ta utgangspunkt i. Gode artikler er 5, 12, 14, 16, 17, 18, 19, 20, 24 og 26.
Elevene deles inn i små grupper som får utdelt en menneskerettighetsartikkel. Oppgaven er å lage en sketsj uten bruk av ord om en situasjon hvor det skjer et brudd på den bestemte artikkelen. Det er viktig at gruppene ikke får vite om hverandres artikler og de må øve på pantomimen på forskjellige steder.
Gruppene fremfører sin pantomime for hverandre når alle sitter i en hestesko. De som ikke presenterer prøver å gjette hvilken menneskerettighet det er. De som tror de vet det må rekke opp hånden uten å si noe og gruppen som presenterer må få spille ferdig uten å bli avbrutt. Elevene må ha Verdenserklæringen foran seg.
Læreren peker så ut en som leser opp den aktuelle artikkelen som han eller hun tror pantomimen gjelder. Dersom gruppen som presenterer ikke godtar svaret, får en annen deltaker prøve å svare. Etter at man har kommet frem til riktig artikkel får neste gruppe presentere.
Fase III – Problemformulering i grupper
Her må gruppene selv velge seg ut relevante problemstillinger i forhold til det overordnede emnet som er valgt. Altså – om gruppen som helhet jobber med menneskerettighetene, så er tiden inne for at hver enkelt gruppe finner sin problemstilling innenfor dette store emnet.
Her er bare noen eksempler hentet fra oppgavene over:
- Hvordan stod det til med menneskeverdet og likeverdet i nazismens Tyskland?
- På hvilken måte kan enkeltmenneske som deg og meg på virke samfunnet?
- Hvordan kan man si at det er ytringsfrihet i et samfunn? Hvordan er situasjonen knyttet til ytringsfriheten i dag, sammenliknet med under den andre verdenskrig?